Cultural week, begravelse, fest og akademia på engelsk!

Som dere kanskje har skjønt så går tida ganske fort her nede, og etter at besøket vårt reiste så har den rett og slett flydd av gårde! Men, mye av årsaken til det er jo at det er masse som skjer, og at vi har det bra, og dét er jo bra J

Forrige uke (blir vel snart to uker siden…) var det cultural week (kulturell uke). Da var hele uka fylt med ulike arrangementer for å presentere de ulike kulturene og tradisjonene vi har på skolen. Anna og jeg hadde ikke spesielt mye å stille opp med, siden vi ikke har med oss særlig mange særnorske ting, men vi hadde en kort presentasjon av Norge og norsk kultur på onsdag. Sammenlignet med de andre afrikanske landene som hadde presentasjoner så har vi norske pent lite å skilte med. Men vi gjorde hvertfall litt, selv om vi fikk litt kjeft for at vi ikke dansa (tror kanskje det var like greit…)

Her er gjengen fra Sudan i full sving…

Fredag  var det begravelse til kona til en av de tidligere elevene på skolen. Han var elev her i fjor, i den klassen jeg er i nå, og kona hans døde etter en tragisk gasseksplosjon. Siden han hadde vært elev her på skolen, og i min klasse, så dro hele klassen, inkludert jeg og Anna, pluss noen av lærerne i begravelsen. Siden det var en litt spesiell begravelse så var det ekstra mange folk der, og det tok ekstra lang tid, (hvilket vi begynner å bli vant til nå), men det var kjempespennende å være der og se hvordan de gjør det her nede. Det var en fin seremoni, overraskende lite sorg (tilsynelatende), og hun ble gravlagt på gården hjemme hos hans familie. 

Siden det er jeg som skriver dette innlegget så må jeg jo nesten kommentere begravelsesbilen, og jeg er glad at vi ikke har slike i Norge. I utgangspunktet var det en helt vanlig, gammel og ”grei” svartmalt Toyota Hiace, men den hadde gule og røde blinkelys på taket, i tillegg til et par høyttalere! Skremmende lik en russebuss til svartrussen…

Så kom lørdag, og ”the grand finale” på cultural week. Da var det kåring av Ms. og Mr. St. Paul’s, og konserter og masse dans! Opplegget startet klokka åtte på kvelden, holdt på til ca fem søndag morgen. Det startet friskt med ulike artister, ganske kjente her i Kenya faktisk, og i skrivende stund sitter jeg og digger en av hip-hop-sangene som de spilte. Veldig kult!!

Ms. og Mr. St. Paul’s er en tradisjon de har hatt her en del år, og det er rett og slett en kåring av peneste/best kledde/mest kreative kvinnelige og mannlige elev! De har til og med en egen klasse kaldt ”size plus”!!

Bildet er dårlig for vi var ute, det regnet og var mørkt, men her er det presentasjon av alle modellene.

Modellene måtte vise fram klær i fem ulike kategorier, og en jury bestemte hvem som tok seg best ut. Det var veldig artig å se på, og både jeg og Anna konkluderte med at noe sånn aldri (!) kommer til å bli arrangert på MF… Vi holdt ikke ut til klokka fem, men det var en super kveld og natt!

En av årsakene til at tida gå fort nå er at vi har ganske mange oppgaver som skal leveres. Dette har medført at jeg nå har levert min første 13-siders oppgave på engelsk! Er svært fornøyd med det egentlig, selv om ordforråd og setningsbygging er litt på kanten… (ikke bokstavelig talt, altså). Men det går veldig greit foreløpig, så det er bare å henge i. Uke to og tre i desember er det eksamener, og så kommer vi plutselig hjem igjen…

Safari!!

Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe her, men tida går fryktelig fort, og de siste to ukene har virkelig vært fulle av opplevelser!

Det begynte med at vi fikk besøk fra Norge. Annas foreldre og storebror kom, og som kjent så flyr tiden i godt lag! Det var kjempestas med besøk, og en knapp uke etter at de hadde kommet så kom Ole Aleksander og Stian fra Tanzania. Det er ikke ofte at det er sju norske på morgengudstjenesten på skolen her for å si det sånn…

I anledning besøket hadde vi bestilt safari til Masai Mara, en diger nasjonalpark på grensa mellom Kenya og Tanzania (grenser bl.a. til Serengeti). Torsdag morgen ble vi hentet, som seg hør og bør i egnet safarikjøretøy, og så bar det nedover mot endeløse savanner og livsfarlige dyr!!

Som vi alle vet så er ikke afrikanske veier helt det samme som norske (vi i Norge har ingenting å klage på hva gjelder veistandard!), så etter at trekkroken vår hadde hatt et lite "brakedown" bar det (nesten) bekymringsløst videre...

Så kom vi fram til tidenes hus der vi skulle bo! Igjen, bildene taler for seg selv...

Hvis dere ikke har prøvd å sitte på taket av en bil på safari før så må dere gjøre det! Jeg fikk kjeft av en av sikkerhetsvaktene i parken, men det var absolutt verdt det :)

...og alle var enige om at det hadde vært en strålende tur!!