…og der var det over, gitt…

Fire måneder, utrolig hvor fort det egentlig kan gå. Det virker som vi bare har vært her mye kortere, men når jeg tenker tilbake på alt som har skjedd og alt jeg har opplevd så har jeg vært her ganske lenge, faktisk. Nå er jeg ferdig med eksamenene og prøver å bruke de siste fire dagene så godt som mulig! Vi har lunsj og middagsavtaler hver da nå, så vi får hvertfall brukt litt tid med folket her, og det er jo bra.

Flyet hjem går på fredag kl.14.15 fra Kenyatta International Airport, og så kommer vi til Gardermoen kl.10.15 på lørdag, hvis det ikke er snøstorm i Stockholm da…  

Slenger opp noen bilder fra de siste ukene, de fleste ligger på Facebook, men for de av dere som ikke er der så får dere se dem her.

Installasjon av ny Vice Chansellor.

Tur til Nakuru med de internasjonale studentene.

Den opptredenen som gjorde oss til ettertraktede sangere!!

Søndagstur til Meru. Han i midten kjørte oss, og hvis du lurer på hvor fort en Mazda 323 sedan fra 2002 går, så kan jeg meddele at den hvertfall greier 160 med fem passasjerer og Kenyansk veistandard!

Avslutning med koret, og farvel til de som skulle slutte...

Anna og noen korjenter...

Einar og Brown! (og han heter Brown, ikke bare noe jeg sier fordi han er brun....)

Ett av våre mange middagsbesøk...

Og så litt av campus...

Dette var en aldri så liten oppdatering sånn på tampen av oppholdet her nede, og det blir nok den siste før jeg drar hjem, men jeg satser på å holde litt liv i bloggen selv om jeg kommer hjem…

Jeg kan hvertfall si at hvis du har muligheten, så dra til Kenya! Det er en fantastisk plass å være! Takk for nå, og på snarlig gjensyn…J

Tida går altfor fort!

Nå har jeg akkurat hatt min siste undervisningstime, og den ble avsluttet med brask og bram! Temaet var kjønn, samfunn og utvikling, og jeg har aldri vært så engasjert i en time her nede som i denne. Når det kommer til kjønnsroller og menn og kvinners posisjon i samfunnet, så ser man virkelig kontrastene mellom ulike kulturer og tradisjoner. Det er fryktelig interessent, samtidig som noe kan være litt komplisert (les: bortimot ufattelig) å skjønne for meg med min norske bakgrunn. Men jeg lærer stadig, og forhåpentligvis så kan jeg være med på å gi noen nye tanker og synspunkter også for deres del.

Men uansett, nå er det bare to uker til vi kommer tilbake, og det er helt vilt hvor fort tida har gått. Neste uke har jeg fire eksamener, på fem dager, og så har jeg en uke fri før jeg vender nesa nordover. Jeg har begynt å glede meg litt til å komme hjem, og det er nok fordi jeg er innstilt på det, og fordi jeg vet at jeg skal tilbake  hit engang… J